Sammenhengen mellom veiledning og læring

Som praksisveileder kan du ved å stimulere til refleksjon og tilbakemeldinger bidra til at studentene kan se sammenheng mellom teori og praksis, og oppnå de læringsutbytter som er definert for praksisperioden.

Inviter og stimuler til dialog og refleksjon

Å invitere til dialog er det viktigste vi gjør i veiledning av studenter. Dialog og refleksjon skaper muligheter for oppdagelse og læring. For at studentene best skal lære av erfaringer de får i ulike læresituasjoner, er det viktig at de inviteres til å reflektere – både før og etter læresituasjoner.

Refleksjon innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting og hvorfor vi gjør som vi gjør.

Refleksjon bidrar til bevisstgjøring rundt studentens:

• Kunnskapsnivå
• Evne til å vurdere seg selv og egen praksis
• Verdier og holdninger
• Styrker og svakheter
• Læringsbehov –  hva man eventuelt ville gjort annerledes i lignende situasjoner og hvorfor.

En invitasjon til å reflektere innebærer at praksisveileder legger til rette for at studentene får dele sine tanker og erfaringer fra ulike læresituasjoner med ulike pasienter og sykepleiesituasjoner.

Gjennom å stimulere studentene til og relatere kunnskap til praktiske handlinger via refleksjon og diskusjon fremmes dybdelæring. Videre bidrar dette til at studentene gradvis tar mer og mer ansvar for egne lærings- og kunnskapsbehov, samt mestrer å løse utfordringer de opplever i møte med pasienter eller beboere og i arbeidsfellesskapet. 

Gode råd:

Det å kun fortelle eller vise studentene hva de skal gjøre, eller overlate dem til seg selv, redusere deres muligheter for læring

Å gi konstruktive tilbakemeldinger

Konstruktive tilbakemeldinger er sentralt i læringsprosessen. Fravær av tilbakemeldinger kan hemme studentenes læring.

Tilbakemeldinger støtter opp under læringsprosessen og kan være både bekreftende, støttende, korrigerende, rettledende og utfordrende. Tilbakemeldinger bør gis kontinuerlig gjennom hele praksisperioden og kan skje fortløpende, etter en læresituasjon, en arbeidsdag eller i løpet av en arbeidsuke. 

Den beste tilbakemeldingen er direkte etter en læresituasjon hvor konkrete tilbakemeldinger gir god mulighet for læring. Forsøk å unngå generelle kommentarer som «dette er du god til eller dette var bra» tilsvarende «dette var ikke bra». 

Dersom du gir tilbakemeldinger på noe du vurdere som ikke var godt nok eller tilfredsstillende, er det viktig for studentenes læring å hjelpe dem med å komme med konkrete forslag til hva og hvordan dette kan arbeides med videre».

Fravær av tilbakemeldinger kan gjøre studentene utrygge, og bidra til at de i mindre grad våger å utfordre seg selv i nye situasjoner. Studentene kan fort bli utrygge og tenke at de ikke er gode nok hvis ingen sier noe. Tilbakemeldinger bør ikke gis når medstudenter, personale, pasienter og pårørende er til stede.

For at tilbakemeldinger skal erfares som veiledning og ikke kritikk, bør de gis på en måte som bidrar til å øke studentens bevissthet og forståelse av sitt kunnskapsgrunnlag, sine ferdigheter, holdninger og yrkesetikk.

Gode råd: